Verden står ovenfor store utfordringer. Økologiske og klimatiske så vel som politiske. En massiv velstandsøkning og befolkningsvekst gjennom industrialisering, effektivisering har gjort at bruk av jordas ressurser har gått over i overforbruk. Mange økosystemer og arter er truet, verdenshavene tømmes, regnskogene hugges, ressurser som rent vann kan om kort tid bli stor mangelvare. Min mormor, bosatt utenfor Kiel i det nordlige Tyskland har alltid vært naturbevisst. Hennes tanker har mang en gang inspirert meg til å leve et mer bevisst liv.

En hage med rom for naturlig liv, økologiske og kortreiste matvaner og klær i naturtekstiler, fra bærekraftige foretak. Bevisst bruk av vann, strøm, kompost for organisk avfall. Prinsipper og vaner min mormor representerer, som jeg beundrer henne for og prøver å etterleve selv. Forbrukerene har stor makt over industri og landbruk. For hver vare vi kjøper gir vi vårt samtykke til hvordan den ble produsert. Om vi bryr oss om at produsentene ivaretar miljøhensyn og gir arbeiderne en rettferdig lønn - eller ikke.

Massivt landbruk med bruk av sprøytemidler over store områder har ført til merkbart færre insekter. Mormor sier at den beste måten å få folk til å skjønne alvoret på er å refere til noe folk husker: for få år siden førte en tur på autobahnen til utallige insekter på frontruten. Men nå- ingenting. Næringsgrunnlaget til mange fuglearter- som også er i ferd med å bli utryddet i store deler av Europa. Hun snakker mye om at det nå er kjent at biene nesten er utryddet i Tyskland, noe hun har sett tegn til lenge. Jeg må innrømme at jeg faktisk ikke så en eneste bie under min uke hos mormor- selv ikke i hennes hage, der det yrer av liv. Fritt for ugressmidler, kantklippere og sterile plener. Et mangfold, insekter, fugler, ekhorn, frosker og
skogsmus.
Krydderspiralen bugner av oreganoblomster, biller og kryp under hver en stein, store salviebusker, småjorbær, sommerfugler og atter flere kryp. Et spiralbed av stein og jord der både krypende og oppreiste urteplanter trives godt. Gresset slåes med ljå to ganger i sesongen- og bringes til
en bekjent minigris i en bybakgård...
Naboens hage- til sammenligning. Ikke et humlesurr, ikke en maur. Et pent skue- men kan knapt kalles natur. Sprøytet, kort plen, rensede steinriller, fremmede planer og busker. Finnes det i det heletatt et sted der et insekt kan slippe unna?
Selv i gjerdet til mormor er det mulig å bo, hvis du er liten. Her så jeg to skogsmus raske rundt i kvistkvaset.
En del av vintereplene får henge- til glede for trosten som får mange måltider på kalde dager. Resten legges i garasjen og kommer frem til jul- ganske skrukkete, men med en dyp gyllen farge og et fantastisk aroma.
Tre ekhorn er fastboende i hagen og et komisk syn ved frokostbordet, der de raser opp og nedover stammen på et gammelt pæretre. Ingen av dem ønsket å stille opp på bildet men la igjen en hilsen- et hasselnøttskall.
Mormors hage er en blanding av at vill natur og hagedrift- frukttrær, bærbusker, urteplanter.
Sommerfuglene er å se hele sommeren i havet av oreganoblomster på krydderspiralen.
Slike potter er ikke et sjeldent syn i mormors hage. Noen er fylt med strå- andre ikke. Som et lite boligkompleks for småkryp.
Den som ikke røsker opp alt som slår seg ned kan få hyggelige overraskelser- en vill busk med hvit rips.
I eføyrankene som kler hele forsiden av huset er det utallige fuglereder etter våren.
Spesial- boligblokk for sjeldne insekter. "Ryddige" hager og villmark der døde trær tas vekk tar bort livsgrunnlaget til mange småkryp og biller, og setter det naturlige kretsløpet i ubalanse. Derfor: kunstig etterligning av hull i et dødt tre.
I oppkjørselen bor det maur i hopetall- som lager små sandhauger fra utgraving av ganger. Alle gjester gjøres oppmerksom på beboerene, så de ikke blir tråkket på...
Fem kirsebær- fra fem ulike trær. De sure og saftige, de nesten svarte, søte morellene, de gule bærene med fast fruktkjøtt, de lyserøde sursøte og de bittesmå villkirsebærene. Ser fantastisk ut på et stort fruktfat.
Jeg grubler stadig over hvorfor det moderne mennesket er så redd for natur og småkryp. Mormors hage hører til sjeldenhetene i det striglete nabolaget utenfor Kiel. Hvorfor streber så mange etter en "velstelt" hage, rusker opp alt som slår seg ned naturlig, sprøyter og rydder i et kjør? Ser de ikke skjønnheten i de små detaljene? Ser de ikke livet? Eller mangelen på det? Vi er en del av naturen- vi trenger mangfoldet i økosystemet vårt. Jeg oppfordrer alle til å ta selvstedige valg. Selv om vi i Norge forsatt har mye vill natur, hjelper alle bidrag og bevisste valg i det store bildet.